"Rita Lovise Haugseggen er klar for å ta steget ut av Norge.

Her hjemme er anmelderne begeistret. Albumet Craving Coffee pepres med femmere. Terje Mosnes i Dagbladet mener hun synger seg rett inn i jazzvokaleliten. -Det er nå det begynner!"

-Rana Blad, 1.02.2014

"Rita Lovise, som også er innskrevet i manntallet som Haugseggen, er ei ny stemme i norsk jazz som garantert vil gjøre seg bemerka i tiåra som kommer.

For de aller fleste av oss kommer Rita Lovise ut av det store intet med sin debut-cd “Craving Coffee”. Komponisten, tekstforfatteren, gitaristen, vokalisten og bandlederen som har rukket å komme opp i midten av 30-åra før hun debuterte, har likevel reist masse land og strand rundt og både fått presentert musikken sin i solotapning og sammen med band og dermed spilt på seg masse erfaring underveis. Det er svært åpenbart etter en del runder sammen med «Craving Coffee».

Rita Lovise har skrevet all musikken og forteller oss om en modenhet både musikalsk og ikke minst tekstmessig som bekrefter at hun har en meget spennende framtid å glede både seg sjøl og oss til. Hun er en storyteller av meget solid merke og hun behersker både engelsk og norsk som forfatter og formidler på et svært bra vis. Hun er en original vokalist der hun med sin mørke, sterke stemme skaper spenninger hele veien.

Hun er ingen tradisjonell jazzvokalist, men har henta impulser også derfra og samtidig hører jeg også Kari Bremnes og cabaretspor som blant andre Tora Augestad har etterlatt seg. Det er mye drama i måten hennes å foredra tekst på – noen ganger blir den også litt for sterkt understreka.

Med seg har hun et kremlag som består av kun nordlendinger. Bjørn Alterhaug på bass, Bjørn Andor Drage på piano, Henning Gravrok på tenorsaksofon og Finn Sletten på trommer samt en «utlending», Gaute Vikdal, på bukkehorn og lur på noen av spora. Det er nesten unødvendig å si det, men det musikalske reisefølget Rita Lovise har fått med seg er sjølsagt så empatisk og så på plass om vel ønskelig.

Rita Lovise er altså en musikalsk historieforteller som allerede er godt i gang. En meget bra debut er unnagjort og nå er det resten igjen og den skal bli meget spennende å følge."

- Side2.no -skrevet av Tor Hammerø, 02.02.20

"Smooth and strong and filled with flavour.

The Swedish poet Tomas Tranströmer (Nobel Peace Prize in Literature 2011) once wrote a beautiful poem about coffee called "Espresso." In the poem, Tranströmer noticed the ambiguities about the drink, which looks "like drops of black melancholy captured by the soul" and yet, at the same time, is able to give: "a beneficial kick: Go. Inspiration to open your eyes."

Norwegian singer/songwriter Rita Lovise's album Craving Coffee has the same qualities as Tranströmer's poem. Her music is a brew that is both smooth and strong and filled with flavor. In the notes to the album, Lovise tells how "It took me 17 years of experience to develop the lyrics, a good balance between intricate chord progressions, relatively simple melody lines and to mix it all together and find my own 'signature.'"

The final result is impressive and is enhanced by the stellar sound from the famous Norwegian engineer Jan Erik Kongshaug, who recorded, mixed and mastered the record in his Rainbow Studio in Oslo.

At heart, Rita Lovise is a singer/songwriter, but she has the vocal talents of a jazz singer and a way with words like a poet. She changes effortlessly between a naked recitation like "Solitude," carried only by her smoky voice and guitar, and a full-blown band number like "Pale Indulgence," where saxophonist Henning Gravrok's passionate tone provides a refreshing contrast to the creamy sound that is often found on pop-oriented records.

While Craving Coffee can be used as lovely background music on a Sunday morning, it is also a record that rewards deeper listening. It has layers of complexity and notes that reveal a pleasant aftertaste that isn't sweet or bitter, but a place in between."

-All About Jazz, by Jacob Baekgaard, 11.01.2014

Plate i bestselgerhylla

Craving Coffee er allerede tilgjengelig i Japan. 27.januar skla den være tilgjengelig i USA, Storbritaennia, Beneluxlandene, Tyskland, Italia, Frankrik, Sverige og Slovakia. Odd Gjelsnes i Losen Records er full av lovord. -Rita Lovise står på i større grad enn noen andre jeg har jobbet med. Hun er energisk og flink, og har foreberedt seg godt i land tid. Hun har energi til å stå på, og det skulle ikke forundre meg om hun klarer å komme seg ut i verden." 

-Oppland Arbeiderblad, 11.01.2014

 ”Rita Lovise får strålende kritikker fra vår anmelder.

Sammen med Rita Lovises formidlingskraftige stemme gir jazz-karene (Alterhaug, Gravrok, Drag, Sletten og Vikdal) musikalsk fylde og sjel til melodier som vinner seg for hver spilling. Alt skrevet av Rita Lovise. I Helheten mikses mainstream-jazz med elementer av både rock, kabaretmusikk, Joni Michell-sk singer-songwritertradisjon og norskættede viser.

Vokalen er sterk, intens og uttrykksfull, enten hun synger med dempet følsomhet til nakent komp eller utfolder seg sammen med fullt band. Tekstbiter som ”latter forleder bak falske smil” og ”Solitude greets you in crowded rooms” viser lyrsike ambinsjoner, og trolig henger styrken i sangformidlingen sammen med ektefølte tekster.

Nakne ballader som ”Solitude” og de norskspråklige ”Årer av kull” og ”Silke” har både rytmisk nerve, melodikraft og atmosfære. Variasjonen i stoffet vises blant annet i den flotte tittellåten og det avslappede midttempokuttet ”I´m not you baby”.

Banduttrykket lyder samspilt, og soloene byr på kraftige jazz-vitaminer. Henning Spiller flott både i myke ballader og heftigere partier, og vi henviser til kutt som ”Glasshouse” og ”Settled for less” for å vise de kreative og melodisikre solopartiene saksofonisten, bassmann Alterhaug og deres pianomakker Drage leverer.”

- Avisa Nordland, 23.12.2013

"Ekte Jazzfølelse.

Mye av siste tiårs jazz har fått et flinkt og ”akademisk” preg. Alvoret – den ekte stemningen, det allment menneskelige, det medfølgende raseriet, forsvant. Stort sett, men heldigvis finnes det unntak som Rita Lovise Haugseggen. Hun markerer seg stadig sterkere som en av våre største innen vokaljazz.

”Craving Coffee” består bare av egne låter, framført sammen med en gjeng ekte, erfarne musikere i tradisjonell stil, eller med bare sin egen akustiske gitar, som på ”Solitude”. Hun kan hviske ”helt nede” eller ta tøft i, hun mener alvor, vil fortelle noe viktig, og har absolutt ingen stengsler for måten hun gjør det på.”

(Terningkast 5)

- Østlendingen, 17.12.2013 

"Rita Lovise Haugseggen treffer ikke bare med albumtittelen, men også musikalsk er Craving Coffee et særdeles velsmakende, jazzete album.

Denne Jan Erik kongshaug- innspilte debuten nærmest skvulper over av både lekenhet og særegenhet, men det virker seg som hun ikke helt klarer å bestemme seg for hvilken variant (lekenhet eller særegenhet) hun skal velge. Resultatet har ført til en latte-variant med eksperimentelle og morsomme låter på engelsk og knallsterke, amerikano-lekre sanger med norsk tekst.

Og det er på norsk Rita Lovise låter som best. Sammen med musikere som Bjørn Alterhaug og Bjørn Andor Drage både swinger og danser tekstene og musikken lettere med hverandre. Vi får dessverre bare to slurker i rødt, hvitt og blått. Til gjengjeld er Årer av Kull og Silke – og da særlig sistnevnte – av det herlige underfundige og akkurat passe snodige slaget som er umulig å få til på engelsk."

- Oppland Arbeiderblad, 13.12.2013

"Unik stemme.

Jazz-talentet Rita Lovise med behagelig platedebut. "Craving Coffee" er tittelen til den talentfulle damens platedebut. 

Den inneholder ni spor som trasker seg nedover den tradisjonelle jazzgaten - med vispende trommer, melodisk kontrabass, lekende saksofonsoloer og vakkert pianospill. Det hele er svært behagelig å høre på, og man skjønner hvorfor denne damen har gjort suksess på konsertfronten. 

Stemmen til Rita Lovise er unik på noen vis, men kan samtidig settes side om side med blant annet Norah Jones og en mørk versjon av Lisa Ekdal. 

Platen har en lengde på litt over 40 minutter. variasjonen den gir gjør at dette verken blir for kort eller for langt. Lytteren blir blant annet vitne til en vakker duo med gitar og vokal på låten "solitude", mens neste spor "Interlude" byr på en spennende lur-solo som glir inn i det progressive sluttsporet "Settled for less". 

De resterende låtene har alle sine spesielle elementer. De fleste med engelske tekster, mens "Årer av kull" og "Silke" skiller seg ut med norsk sang. Da er det vanskelig å ikke dra frem likheter med Kari Bremnes, selv om de på ett vis ikke kan sammenliknes. 

Alt i alt er "Craving Coffee" et godt tilskudd til enhver platesamlig - enten du liker jazz eller visesang." 

 - Saltenposten, 12.12.2013

”Denne jenta kan synge, skrive og komponere.

En vokal med et helt spesielt personlig uttrykk, men en særegen stemme og like mye stemmebruk. Hun eksperimenterer og leker. Den ene låten blir ikke lik den neste. Hele tiden varierer hun etter hvilken melodi, hvilken komposisjon hun fremfører.

Jeg aner inspirasjon fra kabaret-tradisjonen. Et par spor minner om Kurt Weill. Godt det finnes artister som henne, som skriver og komponerer sjøl i stedet for å hengi seg til coverlåter, og som blotter masse kreativitet i komposisjoner og arrangement. Rita Lovise gjør det på sin måte; det er hennes musikk.

På coveret kan vi også lese at hun har alliert seg med flere av våre fremragende jazzmusikere: Saxofonisten Henning Gravrok, trommisen Finn Sletten, bassisten Bjørn Alterhaug pluss pianisten Bjørn Andor Drage og gjestemusiker Gaute Vikdal på horn. Disse navnene forteller oss at det er i jazzen vi befinner oss. Men ikke utelukkende. Rita Lovise & Co krysser grenser med et uttrykk som inkluderer oss."

(Terningkast 5)

-Gudbrandsdølen Dagningen, 11.12.2013

”Smeller til for fullt.

Rita Lovise har levert en høyst original debut-cd med særpreget kraft og driv.

Rita Lovise smeller til så det kjennes på sitt debutalbum ”Craving Coffee”. Her er det ingenting av debutantens prøvende forsiktighet, men en nykommer som har brukt tida godt og tør det meste. 

Nå er hun om ikke i mål, så i hvert fall ved starten på noe som allerede har vekket oppsikt, og som bryter en del grenser for hvordan det skal synges. Og det som imponerer aller mest er kanskje ureddheten hennes: dette at hun tar tak i eget stoff og våger å utforske både storheten og kraften i det. Og det er rikelig av begge deler.

Men samtidig er det en lyrisk tone i det hun gjør. Og de mer dempede sekvensene finnes også, og i samspillet med sitt mesterlag av erfarne musikere trylles det frem stemninger som nok fortjener et par runder før de åpner seg fullt ut. 

”Årer av kull” heter en av låtene, som er blant dem som står sterkest. For her synger Rita Lovise på norsk, og det bør hun definitivt gjøre mer av. Hun har gode lyriske tekster, som på sitt beste er like utradisjonelle som det musikalske. Rita Lovise utfordrer både sjangre og seg selv, med et kompromissløst selvuttrykk i sikte, og lykkes med det."

(Terningkast 5)

  - Geir Vestad for Hamar Arbeiderblad 28.11.2013

Rita Lovise er klar for action.

- Hamar Arbeiderblad, 28.11.2013

"Sterk debut - gir gjenlyd

Uttrykkskraft: Rita Lovise Haugseggen synger seg rett inn i jazzvokaleliten med sitt debutalbum ”Craving Coffee”.

Med debutalbumet nøyer ikke Rita Lovise seg med å banke på døra til den norske jazzvokaleliten. Væpnet med egne sanger og formidabelt båret av et band stint av ujålete ferdigheter blåser hun døra av hengslene med en poetisk og sanglig uttrykkskraft som er sjelden vare. Litt spissing av diksjonen, spesielt i de mørkere toneleier, og hun er en formidler helt i toppsjiktet.

Blant de innvidde har superlativene summet om 34-åringen i noen måneder. Debutalbumet vil utvide antallet summere, der det forener tilgjengelig melodiøsitet med uventede vendinger og et fjellstøtt, swingende spill, alt mens Rita Lovises dramatiske vokal trenger langt inn på cabaretens enemerker med bilderik intensitet og effektiv mørk/lys-dynamikk.

At saksofonist Henning Gravrok, pianist Bjørn Andor Drage, bassist bjørn Alterhaug og trommeslager Finn Sletten musiserer på høyt nivå, er knapt noen overraskelse. Men at Rita Lovises sanger skulle bli en så åpenbart inspirerende møteplass for alle fem at en god, lekelysten bandfølelse gjennomsyrer hele albumet, kommer likevel som et herlig lite gledesjokk."

(Terningkast 5)

Terje Mosnes for Dagbladet 27.11.2013. Les anmeldelsen på her.

"Aldeles merkverdig

Med feminin snert og lys stemme presenterte hun jazzbanden og de egenkomponerte låtene sine. Så skjedd det noe aldeles merkverdig. Den hittil ganske ukjente platedebutanten med adresse Reinsvoll har kapret fire bunnsolide medmusikanter i særklasse. På fredag geleidet hun banden sin inn på Friscena på gjøvik. Rita Lovise Haugseggen i front, med Bjørn Alterhaug, Finn Sletten, Bjørn Andor Drage og Henning Gravrok  hakk i hel. Hvilket stjernelag!

For store sko?

 Man kunne saktens frykte at Rita Lovise hadde ikledd seg altfor store pumps, men frykten kunne bare gå å legge seg. Det var ikke De Fire Store og vesle Rita Lovise. Det var Rita Lovise Band. Fem sterke musikere som briljerte, med Rita Lovise som hovedperson.

Aldeles merkverdig

Hun introduserte låtene i et lyst og lett stemmeleie. Men da musikken bar avgårde skjedde det noe aldeles merkverdig. Rommet fyltes av de dypeste toner som tenkes kan. En aldeles snodig stemmeprakt, snaue oktaven under normale kvinners komfortsone. I neste øyeblikk var de mørke tonene byttet ut med noe lyst, lekkert og lekent, med en herlig trøkk som fikk både band og publikum til å humre og le. Så hentet hun opp brølestemmen igjen, litt hvisking og deretter strofer hvor vi nesten kunne se poteten som presset langt der nede i halsen. Hva dette kvinnemennnesket har i påsan! Fjærboa og djevelhorn!

Kunstopplevelse

Mange ville nok ha ristet på hodet og mumlet at dette er galskap og verden vil bedras. Rita Lovise Band serverte nemlig en musikalsk høstutstilling med sære kunstverk vi aldri har hørt maken til. Undertegnede tror Rita Lovise Band egner seg best live, uten lytterens mulighet til å spole tilbake for å granske de merkverdige sangteknikkene. For pent og søtt synger hun ikke. Det kan heller ikke være målet. Snarere leverer hun en kunstopplevelse langt utenom det vanlige, med sterke låter og usedvanlig dyktige og erfarne musikere i ryggen.

Gode utsikter

Uansett. Den 12.november kommer plata Craving Coffee, spilt inni  Rainbow Studio med Jan Erik Kongshaug bak knottene. Nok en gang, hvilket lag! Og derfra vil det antakelig gå straka vegen til flere gode og forundrede anmeldelser, spellemannspriser, grønne skoger og finfin pokal for å skapt en ny gren innenfor jazzsjangeren. Stor applaus for de heldige få som fant veien til Friscena på Gjøvik. Og bølgen for ei hemningsløs dame med høyhelte sko og fire store medmusikanter som passer henne utmerket.”

 - Oppland Arbeiderblad, 14.oktober 2013 

"Myk jazz i høstmørket

Stemmen hennes er mørk og myk. Fra første tone var det som å komme inn fra en høstkald og litt regnfylt kveldstur, bli pakket inn i et ullpledd i godstolen foran peisen og kjenne at du får igjen varmen. Musikken er denne damens alt og ingenting. Og levere det gjorde hun. Det var mykt, varmt og omfavnende."

-Byavisa Lillehammer, 26.09.2013

"Rebell med professorband.

Rita Lovise Haugseggen er vanskelig å sette i bås. Det er hun veldig fornøyd med. Til å være platedebutant har hun med seg et usedvanlig solid band. Prisvinnende veteraner alle som en."

- Oppland Arbeiderblad, 26.09.2013

"Rita Lovise Band sjarmerte på Hamar Teater

Superlativene hagler etter enhver konsert med Rita Lovise Haugseggen. Etter tirsdagens maktdemonstrasjon er det lett å forstå hvorfor. 

Den gamle formannskapssalen i Hamar Teater var full av forventningsfulle jazzentusiaster da Rita Lovise Band gikk på scenen, og det tok ikke lang tid før samtlige var innforstått om at dette var en konsert som var verdt inngangsbilletten. 

 Vi snakker nemlig om en sangerinne som omringes av frelste musikkelskere, og da er det ekstra hyggelig at hun valgte å starte sin norgesturné i Hamar.

Mestrer det meste

Hele dama vibrerer på scenen, og hun utstråler samtidig en vanvittig mengde med kraft og følsomhet. Det er vanskelig å beskrive selve framføringen, og det virker nesten som at det ikke finnes begrensninger for hva hun er i stand til å utføre med stemmen sin.

Hun formidler tekstene sine på en helt særegen måte som gjør at budskapet blir både voldsomt og følsomt på én og samme gang. Lyst og mørk, høyt og lavt, alvorlig og humoristisk. Haugseggen mestrer det aller meste.

I tillegg var det noe ærlig og åpent med framføringen under tirsdagens konsert, og akkurat det gjorde totalopplevelsen enda mer spesiell. Det hele ble enda mer imponerende, da hun midtvegs i konserten forklarte at hun sang med sår hals etter å ha tilbrakt en uke vannrett med influensa.

Stjernelag

Hun beskrev bandet sitt som et stjernelag i forkant av konserten, og det gir rom til høye forventninger. Men Bjørn Alterhaug, Bjørn Andor Drage, Henning Gravrok og Finn Sletten gjorde seg alle fortjent til den beskrivelsen, for det svingte i formannskapssalen denne kvelden. Både bandet og hovedpersonen selv strålte av spilleglede, og selv om scenen var liten var energinivået høyt.

Følelsesladd

Man kan på en måte oppsummere konserten som en framfølelse av følelser. Haugseggen brukte tid på å forklare publikummerne hva som var motivasjonen bak hver låt, og det var nesten som om man kunne kjenne musikken på kroppen selv om det faktisk var hennes følelser som ble formidlet. Musikken gikk rett inn i ryggmargen. Vi takker og bukker for at hun og resten av bandet gjorde Hamar til en del av reiseplanene, og vi håper at hun kommer tilbake så snart som mulig."

-Hamar Arbeiderblad, 18.09.2013, digital utgave kan leses her

Stiller med kjempelag

-Hamar Arbeiderblad, 16.09.2013

"Enda en sterk jazzstemme besøker Victoria, og sper på med noe så unorsk som litt glam og glitter! At det i tillegg er svært coolt, med dyp, syngende bass, lyrisk sax og perfekt, slentrende piano, gjør oss svært spent på denne konserten. Med stilsikre sanger har Rita Lovise i følge det norske pressekorpset begeistret publikum i senk med sin særegne musikk og unike stemme under sin norgesturné.

Vi får fengende popmelodier servert som lune jazzkanapeer, men kniven lurer bak ryggen. Når vi lukker øya, sverger vi på at vi ser rommet kledd i fløyel med en baklengsdansende dverg på sjakkrutegulvet i skogen. Tekstene rommer underfundighet, humor og melankoli, og kler låtene perfekt. «Fandenivoldsk og ettertenksom.» sier Oppland Arbeiderblad, ”Rå røst” konkluderer Harstad Tidende.

Bandet er også sylskarpt, det dirrer i luften, så det er lov å pynte seg litt ekstra til denne konserten!"

- Nasjonal Jazzscene Victoria (forhåndsomtale september 2013)

PLATEKLAR TIL HØSTEN

-Hamar Arbeiderblad, 27. juli 2013

Sanger og låtskriver Rita Lovise Haugseggen, hadde virkelig sitt store gjennombrudd i 2012. Med en rekke konserter rundt om i landet høstet hun strålende kritikker overalt. 

- NRK P1 Vestfold, 12.04.2013

Det er ikke merkelig at hun er glad, for artistkarrieren går så det suser.

- Halden Arbeiderblad, 01.03.2013

JAZZ I NY INNPAKNING

Sanger og låtskriver Rita lovise er omfavnet av jazzelskere, rost opp i skyene av musikkritikere og elsket av publikum. Under onsdagens konsert på Ballstad viste hun hvorfor.

Festspillene i nord-norge har omtalt Rita Lovise som en av de mest spennende jazzartistene vi har i dag. Hun har en klassisk bakgrunn, men har gått sine egne veier. Det første var nok ikke så lett for publikum å gjette, det andre var derimot svært tydelig under konserten. Som konserttittelen gir forventinger om, kunne Rita Lovise virkelig by på jazz i en ny innpakning.

En av hemmelighetene er kanskje at hun har holdt kortene tett til brystet mens hun har skrevet låtene sine og tatt seg tid til å utvikle stil og særegenhet i sitt musikalske uttrykk.

En viktig ingrediens i Rita Lovise sitt særegne uttrykk er hennes dype og spennende stemme som fikk publikum til å holde pusten før den ledet oss inn i en times lang pause fra hverdag og høstmørke. I tillegg bød Rita Lovise på små, innledende fortellinger til låtene med innhold som kanskje gjorde publikum et hakk klokere.

Og jazzsangerinnen som imponerer i skjæringspunktet mellom flere ulike uttrykk, kunne mot slutten av konserten forsikre om at hun ikke kommer til å stoppe med det første. For jazzelskere er det definitivt en gladnyhet.

-Lofot-posten, 3.11.2012 

Hun har høye hæler, glitrende ørepynt og synger som en gud

Aller best er det når hun nærmest knurrer og Bjørn Alterhaug hamrer løs på kontrabassen.

Frontfigur Rita Lovise Haugseggen nærmest kjælte med gitaren, og uttrykte sensualitet, mørke og intensitet. Rita Lovise introduserer sine låter med snert. De til dels mørke tekstene underbygges av den dype stemmen. 

Dama lover herlige improvisasjoner fra bandet, og de innfris. Hun omgis av Finn Sletten (trommer), Henning Gravrok (saxofon), Bjørn Andor Drage (tangenter) og Bjørn Alterhaug (kontrabass. 

Gymsalfølelsen fordufter. Det er sensuelt, mørkt og mystisk. 

 - Helgelands Arbeiderblad, 30.10.2012

Avisanmeldelser fra hele landet strør om seg med godord og flere mener hun har skapt sin egen sjanger.

-Rana Blad, 26.10.2012

Rita Lovise Band på Sinus med ny sjanger.

-Avisa Nordland, 19.10.2012

FILLERISTET SJELEN.

Rita Lovise med band leverte et solid samspill, klart og tydelig budskap og sterke låter som satt godt. Ei ukjent dame med en særegen stemme fant veien til det innerste i sjelen, tok det ut og filleristet det for så å sette det tilbake.

Perfekt timing og presisjon, der den ene sterke låten etter den andre tar tak i deg og fører deg til steder du ikke har vært på før. Rita Lovise har en særegen stemme, en stemme som ikke minner om noe jeg har hørt før. Den stemmen tilhører Rita Lovise, rett og slett, og den er sterk.

Ungdommelig samspill. Henning Gravrok, Finn Sletten, Bjørn Alterhaug og Bjørn Andor Drage utgjorde bandet til Rita Lovise, og maken til samspill skal du lete lenge etter. Den måten de bygget opp under Rita Lovise, og den måten bygget opp improvisasjonen gjorde at det tekstlige kom sterkt frem. Soloene til Alterhaug, Drage og Gravrok ble en videreføring av tekstene til Rita Lovise, det ga oss tid til å tenke over hva innholdet i teksten egentlig dreide seg om.

Låten ”33” handler om å stoppe opp i en hektisk hverdag, trekke pusten dypt og kjenne at man selv er tilstede i 33 sekunder. Forrige torsdag varte mine 33 sekunder i godt over en time, og jeg vil tro at de andre i salen følte det samme. Craving Coffee var en opplevelse jeg sent kommer til å glemme, en konsert som virkelig fant veien til hjerteroten.

-Hammerfestingen, 18.10.2012.

Festspillene i Nord-Norge kaller henne en av de mest spennende jazzartistene vi har i dag, og fra pressehold er hun blitt omtalt som "hun du ikke har hørt, men bare må høre".

Rita Lovise fortjener å bli hørt. Musikerne hun har med seg er i seg selv et kvalitetsstempel.

Det potensielle publikum trenger forøvrig ikke henge seg opp i merkelappen jazz - Rita Lovise har ord på seg for å representere en helt ny sjanger, skjeringspunktet mellom flere ulike uttrykk.

- Harstad Tidende, 17.10.2012 

MYSTISK RITA LOVISE.

Rita Lovise Haugseggen er en litt underfundig artist. Fredag kveld gjestet hun Perleporten Kulturhus i Honningsvåg med bandmedlemmene Henning Gravrok (sax), Finn Sletten (trommer), Bjørn Andor Drage (tangenter) og Bjørn Alterhaug (kontrabass).

Samspillet mellom de 5 alene er en opplevelse det er verdt å få med seg. Men det er i hovedsak Rita Lovise Haugseggen, hennes stemme og opptreden og egenproduserte låter som likevel kommer i fokus. Dama har, med bare sine 33 år på baken, en komplisert kombinasjon med hurtige skifter mellom sart og rå. Stemmebruken avslører tidlig at hun har noe å fare med. Spennet i stemmen er imponerende.

Er det jazz, popjazz, bluesjazz? Noen har brukt betegnelsen ”en ny sjanger” når de har beskrevet konsertopplelvelser med Rita Lovise Band. Og det er kanskje nettopp der noe av hemmeligheten ligger. For det er noe mystisk med det hele. Ett eller annet man ikke får helt tak i, men som samtidig griper en- langt der inne et sted.

Kanskje det er så enkelt av man skal bruke begrepet kunst. Man tvinges i hvertfall til å konsentrere seg skikkelig for å absorbere budskapet i både i tekst og uttrykk. Og da sitter man til slutt tilbake med det som kanskje er essensen i Rita Lovise Band:

Man må bare se dem igjen.

- Finnmark Dagblad, 17.10.2012